20. september 2010

Prinsessa og halve kongeriket


Jeg bruker mye tid på bloggen, eller bloggingen. Iallefall litt hver dag. Og da er det ikke tilfeldig hva som publiseres og ikke. Jeg tror bloggen min reflekterer det jeg liker å lese om i andre blogger. En ren hobbyblogg ville vært bare en liten del av meg og livet (eller skal vi si kongeriket?) mitt, og jeg ville nok fort gått lei. Derfor skriver/tar jeg bilder av mye mer. Da jeg lagde denne bloggen for mange år siden, var det primært for å vise bilder til kjente og kjære langt borte. Strengt tatt var det vel jeg som bodde langt borte, men...

Da jeg tok opp igjen bloggingen i fjor vår, hadde det oppstått en egen verden, blogglandia, siden sist. Bloggen var ikke lenger et utstillingsvindu, men en måte å kommunisere med mange på. Det var ikke lenger bare kjente som fant veien til bloggen min. Jeg ble kjent med mange gjennom bloggene deres, og det er koselig å kommentere frem og tilbake hos hverandre. Selv om det foregår i full offentlighet. Min erfaring er at jo mer du deler, jo mer får du igjen. For meg er det verdifullt. Sammen med andre bloggere utveksler jeg erfaringer og inspirasjon, og jeg har mye igjen for det.

Jeg vet at mange av de som leser bloggen ikke blogger selv, og det er likevel koselig at så mange finner bloggen min interessant. Statistikken viser at det sannsynligvis er flere ukjente enn kjente som er innom. Jeg koser meg med bloggingen, og kommer til å fortsette med det så lenge jeg kan ta meg tid og føler at jeg har noe igjen for det. Med all inspirasjonen jeg får, ser det ut til at jeg har nok å gjøre i lang lang tid fremover.

Lenge har jeg vært en forholdsvis anonym blogger. Jeg forsøker å være personlig nok til at det blir interessant, men samtidig ikke bli privat. Jeg har delt fornavnet mitt, men ikke etternavn, adresse, eller telefonnummer. Om noen går inn for det, klarer de nok å finne det likevel. Da jeg la Vigdisalbum ut på facebook, var bloggen plutselig tilgjengelig for mange jeg kjenner. Det ble en direkte invitasjon inn i livet mitt. Plutselig skriver jeg, og vet at mange av de som leser det, også kjenner meg privat. Skummelt? Ja, litt. Det innrømmer jeg. Men så har jeg aldri hatt full kontroll på hvem som er innom bloggen uansett. Det jeg har full kontroll på, er hva jeg publiserer på nett. Og det skal jeg fortsette med. Hele kongeriket mitt deler jeg ikke her. Det for holde med halve.

Min kjære og jeg har valgt å ikke publisere bilder av prinsessa, der ansiktet er synlig, på nett. Ikke på bloggen og ikke på facebook. En klar grense er lettere å forholde seg til enn en flytende. Så snart du legger et bilde ut på nett mister du kontrollen over det. En dag er prinsessa stor. Stor nok til å ha egne meninger hva gjelder bilder på internett. Da foretrekker vi å forsvare at vi ikke la ut bilder, fremfor å forsvare at vi gjorde det. Så kan hun heller ta valget selv. Når hun er klar for det. Når andre tar bilder av prinsessa poengterer jeg gjerne at de ikke må legges ut på facebook. Og føler meg litt kjip når jeg gjør det. Men er det rett? Bør det ikke være mer naturlig at de som tar bildene sier hva de har tenkt til å gjøre med dem?

Mange velger å legge ut bilder av barna sine på nett. Dere må ikke se på dette som kritikk. Jeg bare forteller hva vi har valgt og hvorfor. Og vet at det blir respektert. Så kan andre ta egne valg. Jeg synes det er koselig når andre deler bilder, men har altså tatt et standpunkt når det gjelder egen familie. Hvilke tanker har du om dette? Legger du ut bilder av barna dine? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor går grensen for hva du deler åpent på nett?

(iPhonebilder. Den fine sydvesten fulgte med et par Viking-støvler)


Vigdis ♥

.

12 kommentarer:

  1. Jeg er veldig enig i det du skriver. Har valg å legge ut bilder av barna av og til - men det er gjerne hvor ikke ansiktet vises.
    Du tar iallefall masse flotte bilder :-)
    klem

    SvarSlett
  2. Godt skrevet om blogging! Og jeg kjenner meg igjen både i det og dine holdninger til publisering av bilder av barn på nett. Jeg gjør jo heller ikke det, både av hensyn til å miste kontroll, og som du så godt formulerer at snart er de gamle nok til å ha meninger om det selv!

    Jeg bet meg fast i det du skrev om at tidligere var ikke kommunikasjonen blogger i mellom slik som nå. Jeg ha rjo ikke blogget så lenge så vet ikke så mye om hvordan det var før. Skulle likt å lese mer om det:-)

    Ønsker deg en fin kveld, Vigdis!

    Klem

    SvarSlett
  3. Æ e helt enig i det du skriv, æ har åsså valgt å dele mer enn bare hobby på bloggen min.. -som du skriv; det e jo en del av den du e.
    Ang. bilda så lægg æ heller ikke ut bilda kor småtrollan e gjennkjennelig her på bloggen,for den kan jo alle se. På facebook har æ begrænsa kem som ser bildan æ lægg ut,så dær e æ litt mindre forsiktig. Men æ respektere virkelig dåkker for standpunktet dåkkers :)

    SvarSlett
  4. Å forresten; den sydvesten va nyyydelig :)

    SvarSlett
  5. Først av alt, takk for hyggelig kommentar på bloggen min. Er så koselig når noen titter innom og liker det jeg gjør. Gleder meg til å saumfare albumet ditt og.

    Ellers må jeg si at du skriver veldi reflektert om blogging og nettvett. Jeg deler litt av barna innimellom, men prøver å tenke over hvor det faktisk er et poeng i å vise ansikt og hvor det er unødvendig. Er jeg i tvil får mannen si sin mening. På Facebook er de også. Men er veldig nøye på at bare venner får se albumene. Og ikke venners venner, eller vennene deres igjen, i ihvertfall ikke alle. Uansett tror jeg det er viktig å tenke på hva man vil med bildene.

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  6. Og her er g-en som skulle stått til slutt i "veldi." Mye blir gjort fra iphonen og da blir det litt krøll innimellom..

    SvarSlett
  7. Hei Vigdis! Dette var et innlegg til ettertanke. Selv har jeg valgt litt motsatt av deg: Jeg har ikke oppgitt mitt navn på bloggen, heller ikke navn til mine barn. Jeg har helle ikke annonsert hvorhen jeg bor. Via facebookprofilen min har jeg ofte linket til bloggen min, så vennene mine her vil jo selvsagt skjønne hvem som står bak bloggen min. Jeg har valgt å legge ut bilder av barna mine, men jeg velger med omhu hvilke bilder jeg legger ut. Via min jobb har jeg erfart at dersom det sitter noen i Norges land som absolutt vil ha tak i bilder av barna mine, ja så klarer de det på egen hånd, uten "min hjelp". Jeg kan desverre ikke hindre at bilder av barna mine dukker opp på nettet i ulike sammanhenger uten mitt samtykke(eks. bilder fra offentlige arenaer), så sånnsett har jeg ingen betenkeligheter med å legge ut bilder av barna mine på bloggen min. En annen ting er selvsagt hva barna mine selv vil mene om noen år....det er nok noe jeg må tenke på:)

    SvarSlett
  8. Jeg legger ut mye bilder av Hedda, både på min og hennes blogg. Jeg har aldri tenkt at vi ikek skal det, for meg er det en måte å dele livet vårt med de som ikke bor i nærheten. Det er lettere med et innlegg om at Hedda fant en mark, enn å sende en mms til alle. nå kan de som VIL lese om hennes hverdan være oppdatert, de som ikek vil kan la være.

    Men jeg prøver å passe på hvilke bilder jeg legger ut. Da frøkna SELV ville sitte på do forrige dagen sendte jeg bare bilder til bestemødre, for selv om det var en stor greie her i huset passer ikke de bildene på nett.

    Og akkurat som jeg respekterer at andre ikke vil legge ut bilder av ungene, vil jeg at folk respekterer oss fordi vi synes det er helt greit. (Mener ikke deg altså!) Og jeg spør alltid om jeg får blogge ungene til andre om det er noe som blogges i forhold til hva Hedda har vært med på. (Ingen har sagt nei ennå, men om noen gjør det vil jeg enten velge andre bilder, eller fjerne ansikt som vi gjorde på folk som kom med på sommerferiebildene våre)


    Vibeke :)

    SvarSlett
  9. Hahaha...fingrene jobbet fort her, ble mye skrivefeil gitt ;P

    SvarSlett
  10. Heisan Vigdis.
    Viktig tema du tar opp her, og jeg respekterer fullt ut valget dere har tatt. Vi har valg litt annerledes, og legger derfor ut bilder av Amalie på bloggen. Men prøver å tenke litt over hva slags type bilder, og at det ikke skal være noe hun f.eks kan bli mobbet for senere. Det at vi har valgt slik er bla fordi vi har mye familie og venner både sørpå og i andre land, og syns det kan være en koselig måte å dele bilder med dem på.
    Men hvis jeg skal legge ut bilder av andre, så spør jeg alltid først, og respekterer selvfølgelig hvis de ikke ønsker det.
    Mulig dette er naivt, men det er nå slik vi har valgt det.
    :) Susanne

    SvarSlett
  11. Heisann!

    Da guttene var veldig små la jeg ikke ut bilder av de verken på facebook eller på blogg, men jeg har endret litt holdning til det etterhvert. Nå har jeg lagt ut bilder av guttene, men jeg er veldig bevisste på hvilke bilder jeg legger ut. :) Flott innlegg, og jeg synes det er helt ok at noen velger å ikke legge ut bilder av barna sine altså! :)

    klem

    SvarSlett
  12. Enig!
    15-åringen har også flagga veldig tydeleg at det ikkje er greit, så det blir i tilfelle anonyminserte foto. Det hadde vore gøy å vise fram konfirmanten i bunad, men det var ikkje aktuelt for vår del.
    Så har jenta venner - som ikkje har same holdning, og som legg ut ganske fritt på FB.Ikkje enkelt, dette her. Fin blogg, forresten.

    SvarSlett

Bloggingen hadde ikke vært det samme uten kommentarene fra dere. Tusen takk for at du legger igjen noen ord :)