Morsdag

Gratulerer med dagen, alle mødre!

Småtteri på en søndag

Plutselig fikk jeg nok av den boksen vi har hatt tennbriketter i alt for lenge. Og ingenting passer vel bedre til en ny enn dette mønsterarket? (Som jeg aldri fikk laget de julekortene av?)

Tid for kos

Juletid er kosetid. Her er noen instagrambilder.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Julestrømpen

Julestrømpe har lange tradisjoner i Skandinavia, spesielt fra tiden før det ble vanlig å få besøk av selveste julenissen. En lang strømpe eller sokk ble hengt opp på julaften, slik at nissen i løpet av julenatta kunne legge i godteri og andre småting, som barna fikk da de sto opp på juledagsmorgenen. Etter krigen ble det imidlertid mer vanlig å få julenissen på besøk om julaften.
I senere tid har tradisjonen med julestrømpe dukket opp igjen, men nå gjerne på andre dager enn juledagen. Julestrømper på juletrefester og slikt har vært vanlig, selv om strømpa som oftest har blitt byttet ut med poser.

I USA – der den store gaveutdelingen vanligvis finner sted først i skumringen første juledag, har barna som vane å henge opp julestrømpene julaften, gjerne ved peisen om en slik finnes, ellers i entreen eller nær juletreet. Det første de gjør juledags morgen er å sjekke strømpene, som da er fylt med små «ventegaver» (stocking stuffers) som godteri og små leker.  Fra Wikipedia

Hvilken tradisjon har dere med julestrømpe? Hos oss legges den ved senga på kvelden lillejulaften, og er fylt med godter og små gaver julaften. Slik var det hjemme da vi var små, og slik er det her nå. For min del er det kanskje ikke et like stort mysterium hvordan nissen får det til, men han har en egen evne til å komme innom akkurat de minuttene vi sover denne spennende natta.

Denne julestrømpen sydde jeg til tantebarnet mitt Bertine for to år siden. Fireåringen min har arvet strømpen jeg arvet fra pappa da jeg var liten.

Vigdis
.

Årets julemesse

Forrige lørdag var det julemesse i Ballangen. Jeg har aldri vært på messe som deltaker før, men det fristet til gjentakelse.

 

Det var en lang, men koselig dag. Og jeg hadde laget akkurat nok på forhånd, uten at det gikk ut over nattesøvn eller annet. Hårkliperammene til venstre har jeg ikke laget før, men alle ble solgt.

Soppene vises ikke så godt på dette bildet, men dem ser du flere av i forrige innlegg. Julestrømpene har jeg laget mønster til i år, og brukte samme stoffer som på soppene jeg lagde mønster til i fjor. Julehjertene solgte jeg flere av, faktisk alle som hadde vært bilde av på Facebook i forkant av messa.

Disse gavepakkene med lys og fyrstikker gikk det en del av, og resten er fint å gi bort selv. Lysene er stemplet, så det er ikke noe brannfarlig papir i dem. Trygge å bruke, og kan brennes flere timer før det går ut over dekoren.

Tags til julegaver lagde jeg også. Enkle, med fire i hver pakke. De gjør julegavene litt mer personlig.



Jeg og Rita hadde stand sammen. Om du ønsker å bestille smykker, har hun lagt ut noen på bloggen sin.

 Mine kjære-smykkene var populære, og mange kom til standen vår for å se på dem. Det var bra!

Nå gjenstår bare forberedelsene til egen jul. Og noe av det jeg lagde før julemessa blir nok julegaver herfra også.

Ha en fin siste uke før advent!


Vigdis

.

Soppedilla

Det er soppedilla her i huset. Jeg syr til julemessa, og treåringen pynter med sopper på rommet sitt. Og fire små sopplys ligger klar til bursdagsfeiring i desember.

 



Da passet det bra at Polarn O Pyret har 20 prosent på høstkolleksjonen ut uke 42 (psst.. enda noen timer igjen, om du også vil bestille). Denne tunikaen og tightsen ble fort populær...

Og i anledning Halloween har de laget en egen kolleksjon med skumle motiver, der skummelgraden er justert ut fra barnets størrelse. Jeg er ingen halloweenfan, men synes denne toppen var søt!

 

Takk til Polarn O Pyret for gavekort, som jeg har kjøpt toppene for.

Vigdis

.

Gammelstad kyrkstad

Vigdis

Heia supertante!

Forrige helg var vi på fjelltur. Jeg, treåringen og mamma. Vi gikk på en smal sti i mer eller mindre tett skog opp mot Linken, for å heie på søsteren min som deltok i motbakkeløpet "Linken opp". Hun imponerte med sitt tempo (brukte ca. 20 minutter på den strekningen vi brukte en og en halv time på), men den som kanskje imponerte mest var treåringen som klarte å gå så langt.

Både kjeks og banan var velfortjent da vi stoppet og satte oss ned. Fra der vi satt kunne vi se både Efjorden, Stetind, og flere vann. I dag har vi gått tur langs det ene vannet vi så fra langt der oppe. Det er greit at ikke alle turer går oppover. Det kan ta motivasjonen fra opptil flere av oss.

Da supertante kom forbi oss på tur ned fra Linken, tok hun like godt treåringen på ryggen og bar henne hele veien ned. Og toppet det hele med å gi både medaljen og pokalen sin til en stolt treåring. Pokalen har fått æresplassen på det "nye" rommet. Takk, supertante!

Vigdis
.

Tilbake i tid - Kjerringøy handelssted

På vei hjem fra ferie var vi innom det gamle handelsstedet på Kjerringøy (grunnlagt på slutten av 1700-tallet). Dette var en av få dager uten regn i sommer. På bildet over er Krambua. Der er der butikk også nå. 

Dette er hovedbygninga med siden som vender mot sjøtunet. her bodde handelsmannens familie og noen av tjenerne.

Og her er den andre siden og hagetunet. Til høyre fløybygninga/havestuen, der det ble oppbevart utstyr til husholdningen, og det var arbeidsom og bolig for tjenerne.

Nærmeste del av huset til venstre inneholdt ildhuset, og delen lengst bort var nystua. Lengst bak ser du heimbrygga. De siste to bildene er tatt inne på heimbrygga.

Flere kjente filmer og tv-serier er spilt inn her, Knut Hamsuns Benoni og Rosa, Pan og Telegrafisten (Sværmere). Herbjørg Wassmos Jeg er Dina ble spilt inn her i 2001. Kjenner du flere?



Les mer på http://www.nordlandsmuseet.no/


Vigdis

Det går mot høst

Denne uka har det vært mer høst enn sommer. Jeg har faktisk tatt meg selv i å lure på hvilken måned det er. Da det var vått på veien tenkte jeg at det kunne være glatt (det var bare fem grader, så ikke så langt unna fare for is), og i dag så jeg et dryss nysnø på fjellet. Tvilen kan komme av at mesteparten av sommeren har det vært høstvær. Og håpet jeg hadde om at dette kanskje skulle bli den siste fine sommerhelga ser ut til å forbli et håp. Iallefall om yr.no har rett.

Så da er kanskje bildene fra i sommer nettopp det? Minner allerede? Har toget gått? Kan det være lenge til antrekket på bildet er mulig å gjenta utendørs?

Når det er sagt synes jeg det er greit. Det er snart september, og jeg er et høstmenneske. Jeg gleder meg til skarp høstluft og varme klær. Fine farger i naturen, og forhåpentligvis mye fotografering.

Er du et høstmenneske?
Hva ser du frem til nå?

Vigdis