Mammablogging og mammabloggesynsing

Det er hele tiden noen som helst roper høyt om hva de mener om blogging. Og da helst om det aller verste: rosablogger og mammablogger. Og de som står bak. For de mangler fullstendig innsikt, og er kun fokusert på seg selv og sitt perfekte nysminkede jeg. Idet en rosablogger får barn, går hun over i en ny fase, og får en ny merkelapp. Mammablogger.

Det er den verst tenkelige skjebne. For nå blogger hun ikke bare om interessene hun hadde fra før, men i et og annet innlegg (eller de fleste) har det kommet inn en ny hovedrolleinnehaver. Et lite menneske som krever sitt. Det er derfor ikke unaturlig at dette omtales i bloggen. Og akkurat dette er det de har så mye mot, de som roper høyt og kritiserer. Via bloggen til Pia ble jeg oppmerksom på at nå er debatten i gang igjen. Under tittelen "– Mammabloggere bruker barna for å fremstå perfekt" kan vi lese om Trude Ringheim som har vært gjest i God morgen Norge.

Familiealbumet og redigert virkelighet
Videre i saken står det: "Familiebilder som tidligere var forbeholdt nettopp familien, blir nå brettet ut på nettet så alle kan se. Nysminkede mammaer med rene, pene og velkledte barn poserer for kameraet. Det irriterer kommentator i Dagbladet, Trude Ringheim." Til mitt forsvar: jeg bruker bloggen som et album, men det er langt fra et familiealbum. Bildene som er forbeholdt familiealbumet, ligger dessverre på diverse harddisker, og har ikke kommet i bokform. Enda. Når det gjelder å fremstå perfekt er det nok ikke det det handler om. Men det er en redigert virkelighet så lenge ikke hele livet er med. Og da er det fint å kunne velge akkurat hva du vil skrive om. Kanskje var dagen i går kjip. Kanskje så du en sommerfugl. Hva vil du helst skrive om eller ta bilde av da? Hva vil du lese om i en blogg? (Om noen bare klager i innleggene sine, orker iallefall ikke jeg å lese det.) Og nysminkede bilder av meg selv må jeg lete lenge etter, både på bloggen min og harddisken. Så er det kanskje ikke meg dette handler om?

Mange mammabloggere - enda flere synsere
Jeg vil likevel si noe om saken. Det er like mange måter å være mammablogger på som det er mødre som blogger. Hvor stor andel av innleggene på bloggen din må være om barna dine for at du skal havne i båsen "mammablogger"? Meningene om de som havner i denne båsen er nok langt flere.


Jeg vil tro at de som roper høyest ikke har satt seg helt inn i det såkalte fenomenet mammablogging. Kanskje tror de at det er en uskrevet regel at om du har både blogg og barn, så skal deres oppvekst nøye dokumenteres der. Helst med bilder av alle tenkelige situasjoner, og gjerne navn og adresse. Dette skjer automatisk når du blir mor og tilfeldigvis har en blogg. Har du det ikke, er faren stor for å bli smittet når du er i permisjon.

Kanskje det er sånn at når du skrives ut fra sykehuset får du en lapp med "takk for nå" og brukerkonto på en bloggeplattform?


Å lære av andres erfaringer
Veldig mange er i full jobb før permisjonen starter. De er vant til å omgås mange andre daglig, og det er mer enn én samtale med noen andre enn nærmeste familie i løpet av dagen. Både av jobbrelatert og ikke fullt så jobbrelatert karakter. Så starter permisjonen, barnet kommer, og det går litt tid til tilvenning og innkjøring før man er i gang med det nye livet. Og det er her internett kommer inn i bildet. Om du har fem minutter eller en time til å bruke bare på deg selv mens barnet sover og husarbeid er unnagjort eller utsatt (tidspunktet for sovingen skjer like plutselig hver gang så man kan ikke planlegge i forhold til andre), har man av og til behov for litt impulser utenfra. Da er internett kjekt å ha, og via blant annet mammablogger kan man få mange gode tips, og lære av andres erfaringer. Som (mamma)blogger kan man bygge opp et helt nytt nettverk, og bli kjent med andre som har de samme interessene som det selv. Og da mener jeg i tillegg til barna.

Ta et standpunkt - og lev med det
Så jeg synes såkalt mammablogging er bra, på samme måte som at de som er interessert i foto (eller interiør for den del) legger ut bilder for å dele sine erfaringer og kanskje helst resultater. Folk har ulike meninger om hva som skal publiseres og ikke når det gjelder barn, og sånn vil det alltid være. Jeg respekterer de som har tatt andre valg enn det jeg selv har gjort, så lenge de har tatt et standpunkt og ikke publiserer vilt og uhemmet uten å tenke seg om. Og det tror jeg ikke det er mange som gjør. For er det noe som kommer inn med morsmelka nå, så er det å være obs på at alt som legges på nett blir på nett.

Når dette er sagt, så vil jeg også si at jeg i mange år har lest det Trude Ringheim har skrevet i Dagbladet. Og det har det vært grunn til, for hun skriver veldig bra.

Her er innlegget jeg tidligere har skrevet blant annet om å publisere bilder av barn på internett:
Prinsessa og halve kongeriket

Til slutt to spørsmål jeg håper du vil svare på:
1. Hva synes du om mammablogging?
2. Har du blogg selv?

Bildene i dette innlegget er fra 2009, 2010 og 2011.

Vigdis

.