Loppislykke

Mange er lykkelige over at loppis-sesongen er i gang. Det er mer enn jeg kan skryte på meg. For her i utkanten er det ikke noe som heter loppis-sesong. Det er ikke sånn at jeg til frokosten lørdags morgen leser avisen og legger en slagplan for hvilke loppemarkeder vi skal besøke i løpet av helga. Her i nærheten er det i beste fall to-tre i løpet av sommeren, hvis jeg ser bort fra småloppis på kjøpesentere og lignende.

Men i går var jeg og prinsessa på loppis. Til min store skuffelse så jeg en nydelig stort skap med en gang vi kom inn døra. Det var høyt og ganske smalt, med to dører. Dørene hadde glassvinduer, og stoff på innsiden. Dessverre var det solgt. For 150 kroner! Jeg hadde jo ikke tilhenger med, men kunne alltids klart å hente det senere på dagen om jeg hadde vært den heldige.

Med mye folk i et alt for lite lokale, bar jeg prinsessa. Og valgte derfor å bare ta en runde og se kjapt over tingene. Det var som vanlig veldig mye som ikke var av interesse. Under et bord fant jeg likevel det jeg hadde håpet på å finne. En turkis Luxo-lampe. Modellen var L-2, og den manglet feste. Så det håper jeg at jeg får tak i. Den var gammel og akkurat passe slitt. På utsiden fant vi et lite 50-talls sminkebord i teak. Det skal males og pyntes litt på, for så å bli skrivepult til prinsessa.

Jeg har ikke bilder av gårdagens kjøp enda, så du får ta til takke med senga vi fant på loppis i Sverige i fjor. Den er i bruk nesten daglig, og mye finere enn dukkesenger jeg har sett på i butikkene...

Vigdis ♥

.